- Og temaer innen vann, kjemi og miljø

Referat fra vannforeningen

Norsk Vannforening hadde et fagtreff 7.ende november som samlet over 50 deltakere. Møteleder (Stålnacke, Bioforsk) åpnet møtet med å vise en rekke eksempler med både kjapp (2-3 år) og treg (<20år) vannkvalitets respons i vassdrag og innsjøer ifølge tiltak med eksempler fra Norge, Sverige og Estland.

logo vannforeningen

I selve hovedforedraget viste Stålnacke flere eksempler på sammenhenger mellom retensjon/tilbakeholdelse og forskjellige forklaringsvariabler (for eksempel næringsstoff retensjon som funksjon av oppholdstid i innsjøen, hydraulisk belastning, intensitet i drenering etc.). Han viste også resultater fra en egenutviklet retensjonsmodell (MESAW) som er testet ut i Østersjøens nedslagsfelt. Stålnacke stilte spørsmål om vi har gode nok verktøy for å kunne si noe om når vi kan forvente oss tiltakseffekter i det enkelte vannområde/vannforekomst. Han mente også at mye av retensjons-kunnskapen er basert på målinger og data fra 70- og 80-tallet og forvaltningen trenger retensjon estimater i forbindelse med tiltaks- og forvaltningsplaner i RDV.

Øgaard (Bioforsk) viste til det store lagret av fosfor i landbruksjord (opp til 2,4 tonn/ha) i øverste matjordlagret. Hun viste videre en teoretisk beregning som for eksempel viste at det kunne ta opp til 30 år uten fosforgjødsling før opplagret lettløselig fosfor (P-AL) vil være tappet ned til det nivået som en regner for optimalt i forhold til både plantedyrking og miljø. Øgaard viste også at det finnes tegn til forbedring i landbruksbekkene til Vestre Vansjø som følge av redusert fosforgjødsling etter 2006.

Dag Berge (NIVA) minnet deltakerne om at vi ikke må glemme gammel klassisk limnologi kunnskap. Han mente også at total-fosfor ikke er særlig egnet for å prediktere algesammensetning og økologisk tilstand i innsjøer, særlig gjelder det der hvor det er mye erosjonsmateriale som tilføres innsjøen. Totalfosfor er imidlertid fortsatt det beste vi har. Berge innrømte samtidig at data på bio-tilgjengelig fosfor er svært spinkelt i Norge. Tiltaksplaner må justeres for bio-tilgjengelighet av fosforet. Når det gjelder årsaker til eutrofiering er det nå nærmest bare igjen tre fosforkilder: kloakkutslipp, mengde og disponering av husdyrgjødsel, mengde kunstgjødsel. Berge pekte avslutningsvis på at mengden som tilføres nedbørfeltet må tilpasses resipientens kapasitet.

Simon Haraldsen (FMOA) viste en rekke suksess-historier der enn greid å forbedre den økologiske tilstanden med eksempler fra Mjøsa, indre Oslofjord og Vansjø. Han pekte også på viktigheten med samordning mellom de berørte sektorene og viktigheten med god og åpen kommunikasjon.

Marit Ruge Bjærke (KLIF) i sitt foredrag redegjorde for status rundt den nye vannforskriften og vannrammedirektivet (RDV) der operative tiltak skal iverksettes i 2012 for vannområdene i første planperiode. Hun pekte også på problemet med å skille mellom forsinket effekt og ingen effekt.

Fagtreffet ble avsluttet med en diskusjon om når i tid vi kan forvente oss tiltakseffekter. Det ble særlig påpekt om behovet for data på biotilgjengligt fosfor og bedre veiledningsmateriale for slikt. Det ble også pekt på store usikkerheter i kost-effekt estimater i RDV arbeidet. Det ble også påpekt at det er stort behov i forvaltningen på prediksjoner om når enn kan forvente seg positive effekter i innsjøene og om vi er på rett spor mhp tiltaksgjennomføringen. Andre innspill fra salen gikk på at vi også må ha bedre beredskap for akuttutslipp, at arealplanlegging vil kunne være viktig for den framtidige vannforvaltning og at andre typer vannforurensing (fugler, veisalt) ikke må glemmes. Det ble også pekt på behov for rehabilitering av gamle kloakkrør noe som vil bli svært kostbart og ta lang tid å gjennomføre med nåværende langsomme rehabiliteringstakt. Bedre samarbeid mellom berørte sektormyndigheter og bedre metodikk for resipient vurderinger (for eksempel dose-respons) ble også etterlyst. Møteleder Stålnacke takket for oppmøte og en dynamisk debatt og avsluttet møte.

Referent: Per Stålbacke

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

Kommenter