Tørre somre: hva med drikkevann?

Er vi klare for flere tørre somre?

– Spurte Norsk Vannforening i et fagtreff 25. februar

Klimaendringene medfører våtere og villere vær, men også mer tørke. Hvor godt er vi forberedt på tørre somre? I løpet av tørkesommeren 2018 måtte flere vannverk innføre vanningsrestriksjoner.

Vannforeningen spør: Hvor godt forberedt er vi på tørre somre? Vi får erfaringer fra flere kommuner og også et innlegg fra Meteorologisk Institutt om hva vi bør regne med fremover.

Program for fagtreffet:

Møteleder: Anissa Hasane

  • Åpning og introduksjon om temaet
    Anissa Hasane, Oslo Kommune, Vann- og avløpsetaten
  • Hvordan håndterte Oslo kommune CO2-krisen og en tørr sommer samtidig?
    Frode Hult, Oslo Kommune, vann- og avløpsetaten
  • Hvordan håndterte Sør-Odal kommune ekstremtørken?
    Ingeborg Hønsen Aasvangen, Sør-Odal kommune
  • Hvordan håndterte Nesodden kommune krisen?
    Reidun Isachsen, Nesodden kommune
  • Kan vi forvente flere slike somre i fremtiden?
    Hanne Heiberg, Meteorologisk Institutt
  • HAOP, en ny mulighet for mer effektiv vannbehandling.
    Eilen Arctander Vik, COWI

Opptak:

Anissa Hasane, Oslo Kommune, Vann- og avløpsetaten

1. Anissa Hasane – Oslo kommune

Frode Hult, Oslo Kommune, vann- og avløpsetaten

2. Frode Hult – Oslo kommune

Ingeborg Hønsen Aasvangen, Sør-Odal kommune

3. Ingeborg Aasvangen – Sør-Odal kommune

Reidun Isachsen, Nesodden kommune

4. Reidun Isachsen – Nesodden kommune

Hanne Heiberg, Meteorologisk Institutt

5. Hanne Heiberg – Meteorologisk Institutt

Eilen Arctander Vik, COWI

6. Eilen Arctander Vik – COWI

Finn klimaprofil for ditt område.
Rapporten: Klima i Norge 2100

Se opptak fra flere fagtreff i regi av Norsk vannforening.

4 svar til “Tørre somre: hva med drikkevann?”

  1. Hei!
    Hvis du har spørsmål til foredragsholderne eller oss under sendingen kan de stilles her og så videreformidler vi så snart det lar seg gjøre.
    Med vennlig hilsen
    Tekna StreamTeam

  2. I hvilken grad er mer bruk av grunnvann – les brønnboring – vurdert som del av vannverkenes forsyningssikkerhet/kapasitet, også beredskapssammenheng, skogbrann ol…? Potensialet tør være stort og et godt supplement ved knapphet på tilgjengelig overflatevann.
    Mvh Einar

  3. En kommentar til dagens tema: Har noen sammenlignet forbrukstoppene til kommuner med 100 % vannmålerdekning vs andre? Er det andre kommuner med 100 % vannmålerdekning som merket liten eller ingen økning i forbruket under tørkeperiode i fjor? Det er realiteten hos oss i Haugesund kommune, hvor det ble innført vannmålere hos alle fra 2005. Våre nabokommuner uten vannmåler hadde en økning på over 50 % over normalforbruket.

    1. Jeg har tall fra en større vannforsyning i Danmark hvor det er 100 % vannmålerdekning. Her har jeg nøyaktige gjennomsnittstall for juli 2017 og juli 2018. Den viste en økning på 16 %. I Danmark ligger lekkasjen på under 10 % og forbruket er mye lavere enn i Norge. Derfor vil en liten endring i vannmengde forbruk i Danmark gjøre mye større endring på prosenten enn tilsvarende vannmengde endring i Norge. Jeg vil anta det vil tilsvare mellom 5-10 % i Norge.

      Så min erfaring er også helt klart at det blir mye mindre svingninger når det skal betales etter forbruk. Når du vet at det faktisk koster opptil 50 kr i timen for å vanne hagen, så tenker man seg om en ekstra gang.

      Hilsen Knut Bjelke
      EnviDan Momentum AS

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *